Archive for the ‘Uncategorized’ Category
Cornelius Jakhelln – Raseri
Jeg anmelder Raseri – en hvitings forsøk på en selvbiosofi av Cornelius Jakhelln i Morgenbladet:
Cornelius Jakhelln skriver i Raseri – en hvitings forsøk på en selvbiosofi at han har en indre fascist han kaller Sturmgeist, et rasende mobbeoffer som ikke føler seg hjemme i Det Nye Norge, og tiltrekkes av norrøne symboler og autoritær estetikk. En indre fascist er det nok flere av oss som har. Min egen hilser jeg på når jeg ser tilstrekkelig heroiske filmer, og jeg lar ham iblant slippe ut i form av et uforsonlig hånflir. Deretter er det tilbake i dypet med ham.
Hos Jakhelln ligger han nærmere overflaten. Jakhelln kaller Sturmgeist en parasitt, men det er kanskje riktigere å si at de lever i symbiose, for det er dette raseriet han kanaliserer ut gjennom sine dikt og bøker, og bandene Solefald og Sturmgeist. Det er ikke alltid klart hvem av dem som til enhver tid har overtaket.
På utsiden av det gode selskap
Jeg har et innlegg på Aftenposten.no, hvor jeg skriver at selv om innvandringskritikere ofte blir dårlig behandlet i den offentlige debatten, bør de unngå selvmedlidenhet.
Det er ikke alltid lett å tilhøre den innvandringskritiske siden av norsk innvandringsdebatt. Hvis du mistenker at den ikke-vestlige innvandringen nå foregår i et tempo samfunnet ikke klarer å håndtere, plasserer du deg på utsiden av det gode selskap, med begrenset tilgang til de viktigste mediene. Og du opplever at de som står på innsiden, gang på gang får lov til å definere deg og de du er enig med som dårlige mennesker. Du tar ikke bare feil, du har et tvilsomt menneskesyn. Du er «grums», et «troll», «høyreekstrem», «islamofob».
Det blir det gode mot det onde. Gode hensikter mot mørke fordommer. Og du er en av de onde.
Bokanmeldelse: Idealistene
Etter noen tiår med jevnlige oppgjør med 70-tallets røde synder, er de gamle synderne lei av å bli spurt om de angrer, og vi tilskuere finner det ikke så lett å finne entusiasmen vi heller. Selv på den rampete høyresiden føler vel mange at moroa har gått ut av skadefryden.
Bård Larsens Idealistene. Den norske venstresidens reise i det autoritære kommer derfor på litt feil tidspunkt, men det er den riktige boken, og den tilfører noe nytt: Et bredere fokus, ut over AKP(ml) og over i SVs og AUFs rekker, fra 70-tallet og fram til i dag. I stedet for nye historier om ml’ernes absurde eventyr, handler Idealistene om den radikale venstresiden i helhet.
Bokanmeldelse: Sosiale medier
Å skrive bok om livet på sosiale medier er litt modig. Du risikerer at teknologiene du skriver om allerede er gammeldagse innen boken går i trykken. Kanskje ender du opp med å forårsake latteranfall hos en tenåring som finner boken i et offentlig bibliotek om en femten års tid.
Men bak alle de opphypede medienyordene 2000-tallet ga oss – som blogg, Facebook og Twitter – ligger det en fellesnevner, en ny offentlighet som bruker, men ikke er bundet til, bestemte teknologier, og derfor vil kunne overleve dem. Det er denne nye offentligheten, med sine nye regler og nye muligheter, Ida “Virrvarr” Jackson beskriver i boken Sosiale medier – hvordan ta over verden uten å gå ut av huset.
